Det ukrainske militæret har angrepet et oljeoverføringsanlegg i Russlands Krasnodar-region som betjener en internasjonal rørledningsoperasjon som er delvis eid av amerikanske investorer, kunngjorde forsvarsdepartementet i Moskva onsdag. Dermed har Zelensky regimet åpent trosset den delvise våpenhvilen som ble inngått mellom Trumo og Putin
USAs president Donald Trump snakket med Russlands president Vladimir Putin på telefon i mer enn to timer tirsdag, og de to lederne kunngjorde fremskritt på veien mot en våpenhvile i Ukraina-konflikten. Moskva gikk med på å suspendere angrep mot ukrainsk infrastruktur i 30 dager, med Ukrainas Vladimir Zelensky som offentlig støtter den delvise våpenhvilen. Angrepet over natten involverte tre kamikaze-droner rettet mot en stasjon nær landsbyen Kavkazskaya, rapporterte departementet. Anlegget brukes til å overføre råolje fra jernbanetransporterte tanker til en rørledning som drives av Caspian Pipeline Consortium (CPC), et internasjonalt firma som teller amerikanske giganter Chevron og Mobil blant sine partnere. Angrepet forårsaket skade på et oljereservoar på stedet og en brann, som ennå ikke er slukket, rapporterte forsvarsdepartementet. «Det er klart at dette var en overlagt provokasjon fra Kiev-regimet med sikte på å avspore den amerikanske presidentens fredsinitiativ,» hevdet det russiske militæret.
Kokainklovnen i Kiev og hans naziregime ønsker ikke fred. Det er nettopp krig som gjør at de fortsatt kan klamre seg til makten. Norge og Europa fortsetter å stå med nynazistene i Kiev. Trump prøver men blir sabotert både av kokainklovnen og EU alliansen som brenner etter den tredje verdenskrig.
Gud velsigne Russland og president Putin.
Her i Norge trenger vi ikke noen som angriper energistrukturen det klarer de folkevalgte godt selv. Der oppe i Gauldalen har de et frem ifra kvinnfolk med navn Siri Hermo, les hva hun skriver nå om ødeleggelsen av Norsk energistruktur.
Lettvint valgflesk, eller varig endring?
Ordet fritt
Oppdatert: 6 timer siden
Du leser nå en meningsartikkel. Den uttrykker skribentens mening.
Våre såkalte folkevalgte har nå sett seg lei på klagingen fra det norske folk når det gjelder strømprisene. De «tar grep», og presentere Norgespris. Våre såkalte folkevalgte får herved et ironisk «Hurra» fra meg!
På regjeringen.no den 10.3.25 kan en lese at «Norgespris er en statlig finansieringsordning, slik at kunden betaler 40 øre per kWh eksklusive merverdiavgift som fast pris på strømleveranse. I tillegg kommer nettleie, avgifter og påslag i avtalen med kraftleverandør».
Målet er at ordningen kan tre ikraft fra 1 oktober i år. Etter valget, godtfolk, kan ordningen tre i kraft. En åpning for refleksjon her altså, der nordmenn kan undre seg litt over om det vil skje, eller om en kanskje skal kikke på varig endring istedet?.
Regjeringen sier at Norgespris skal sikre forutsigbare og stabile strømpriser for folk flest, men nevner samtidig at nivået på prisbildet for strømmen fremover, tas som utgangspunkt for de videre justeringene.
Våre såkalte folkevalgte snakker videre om strømsparing og energi-effektiviseringstiltak for de av husholdningene med høyest forbruk, uten at de nevner hva de mener er høyt forbruk. Det skal derfor settes et forbrukstak for å hindre stort overforbruk. Høres kanskje flott ut dette, om det norske folk nøyer seg med smuler da, når det koster kun 12-15 øre pr kWh å produsere strømmen i vannlandet Norge.
Hvis nå det norske folk derimot skulle finne på at de vil ha varig lav strømpris de påfølgende årene, så kommer en ikke unna at EØS-avtalen må sies opp. Det hjelper ikke å fokusere på ACER eller kablene, for det er EØS-avtalens juridiske forpliktelser som styrer energiforsyningen vår.
Det som foregår i norsk media er fortsatt et spill for galleriet. Norgespris er kun et midlertidig tiltak, fordi det i realiteten er EU som bestemmer hva, hvor mye og hvor lenge dette tiltaket skal vare. Derav all usikkerheten rundt Norgespris også, for våre såkalte folkevalgte må uansett forholde seg til det EU til enhver tid bestemmer seg for.
Hvordan kom vi så hit at vannlandet Norge mistet kontrollen på energiforsyningen?:
Nesten 80 prosent av norske velgere stemte i 2017 på partier som førte våre energilover under EU. Vi sluttet oss til EUs energiunion(energipakke 3), samt EUs energibyrå ACER fra 2018.
Eksportkablene ble ferdigstilt i 2021, og vi ble for fullt påkoblet EU-markedet, der høyeste pris alltid bestemmer. Vårt konkurransefortrinn – billig strøm- er nå borte. Det er alvorlig for norske husholdninger, bedrifter og kraftforedlende industri.
Kjære godtfolk: Det har altså betydning hvem du stemmer på.
Nå venter energipakke 4, der bl.a ACER får større makt, og EU krever minst 70% av vår eksportkapasitet, til enhver tid. Trenger EU minst 90% kan EU kreve det på grunn av EØS-avtalens juridiske forpliktelser. I mens kan det norske folk se frem til varig høye strømpriser med dertil konsekvenser, samt roterende strømutkoblinger via AMS -målerne, for krafta fyker dit EU krever det, selv i 20 minus.
Er det slik at det norske folk ønsker denne utviklingen, må de gjerne fortsette å stemme på partiene på Stortinget, som siden 1992 og EØS-vedtaket, har avgitt vår suverenitet til fremmed makt. Alle som en, for ingen av de har fremmet oppsigelse av denne overnasjonale avtalen på disse årene. Det norske folk burde nå undre seg over hvor våre såkalte folkevalgtes lojalitet egentlig ligger, når de kan vedta en avtale der fremmed makt får kontroll over område etter område, uten at det norske folk blir informert om dette?
Ønsker det norske folk derimot å bestemme i eget land, som 2 folkeavstemninger tyder på, må de kikke på partier utenfor Stortinget som har programfestet oppsigelse av EØS-avtalen. Reforhandle EØS, endre, utrede og lignende ordlyder holder ikke.
Med jussen som utgangpunkt, kan jeg love at Energipakke 4 vil bli implementert i EØS-avtalen. Alle 8 rettsakter, selv om våre såkalte folkevalgte kun nevner 3 av de. Og pakken i sin helhet vil bli implementert i EØS-avtalen, uansett hvem vi setter til å «styre» landet vårt.
Hvorfor det, tenker du kanskje nå?
Fordi det er helt iht det jussen har sagt fra start.
Det er nemlig EØS-avtalen som juridisk styrer våre norske avtaler og vårt lovverk, vår nasjonale politikk, de ulike parti-programmene, herunder også hva våre såkalte folkevalgte kan bestemme i eget land. Uansett partitilhørighet, for jussen er lik for alle. Ingen unntak.
Vår lojalitetsplikt til EU har vært der fra start.
Det, sammen med et dynamisk og ensartet EØS setter vårt handlingsrom sjakk matt.
Det finnes i realiteten ikke.
Det er nok derfor våre såkalte folkevalgte kun snakker om det, mens handling uteblir.
Reservasjonsretten gir i realiteten traktatbrudd, og var nok aldri ment å brukes. Den skulle nok kun være til pynt på et papir for å holde det norske folk i ro, til EU medlemskapet er en realitet. Vi er straks der.
Her kan en kjapt nevne at Norge ville fått 15 av 720 representanter som EU medlemmer. Men naive nordmenn tror kanskje det betyr reell innflytelse i en system der majoriteten alltid bestemmer?
Om nordmenn fortsatt ikke har skjønt det så kommer altså EUs behov foran Norges befolkning sine behov. EØS-avtalen, eller EU medlemskap blir slik pest eller kolera, der Norge uansett må forholde seg til det majoriteten i EU bestemmer.
Via EØS-avtalen eller event. EU medlemskap, vil det norske demokratiet, vårt folkestyre og vår selvråderett forvitre, for bestemmelsene tas utenfor Norges grenser.
Dette er i strid med Grunnloven vår, for de som fortsatt bryr seg om den, og tvert imot folkets nei x 2. Hadde våre såkalte folkevalgte respektert Grunnloven, samt hatt sin lojalitet hos det norske folk, ville de skrotet EØS-avtalen senest etter folkeavstemningen i 1994.
Så spørs det da, om det norske folk faller for lettvint valgflesk denne gangen også, eller om befolkningen nå ønsker varig endringer?
En ting er klinkende klart om en forholder seg til jussen: Forutsigbare og stabile strømpriser for norske husholdninger, bedrifter og kraftforedlende industri, får en først den dagen EØS-avtalen er sagt opp. Det er først da en igjen har kontroll på egen energiforsyning og kan reversere rettsakter.
Vi har nå kommet dit at det kort og godt handler om Norges være eller ikke være. Så spørs det hva det norske folk velger da. Hvor mye ønsker det norske folk at
Norge skal bestå som «eit fritt, sjølvstendig, udeleleg og uavhendeleg rike», jfr Grunnlovens § 1?
Siri Hermo
Ihuga EØS-motstander
https://www.gauldalsposten.no/ordetfritt/i/JbgegP/lettvint-valgflesk-eller-varig-endring
En god og sann artikkel , vi rår ikke lenger over eget land , i praksis er vi blitt bateriet til EU dyret !
Årets beste så langt.
Jeg håper men tror at Ola og Kari er så hjernevasket av media de siste 60-70 år at evnen til å i det hele tatt tenke en nasjonalistisk tanke begynner å virke lysår unna.
Vi er livredde for å skille oss ut på noe som helst lenger og evnen til å resonnere og ha to tanker i hodet samtidig må behandles med piller da vi tror det er en sykdom.
Det ser ikke ut som å tilbe vitenskapen hjelper stort heller, eller falle på kne foran akademia og de «fornuftige».
Men hva gjør vel det så lenge man slipper tenke selv.
Det kan gjøre vondt og da må man bøte på og ta en pille til.
En stemme til de etablerte på Stortinget i dag er en stemme til Norge ut av kartet.
Og det ble ikke bedre med å kaste Gud ut av samfunnet.
Tomrommet fylles uansett og alternativet er aldri bedre.
Men det må man ikke si da det pirker i kjøttet og løsningen blir enda fler piller med akademisk trykk.
Det er verd å søke på navnet Siri Hermo, da kommer det opp en mengde artikler som hun har skrevet. Hun er ei oppegående, klarttenkende dame, som det er lett å bli glad i. Søkte og fant da denne artikelen.
Når EØS-avtalen overkjører vår egen grunnlov
– EØS-avtalen er EU-integrasjon over tid, der vi for hvert direktiv, forordning og pakke gir fra oss vår suverenitet til en fremmed makt, noe som forøvrig strider mot Grunnloven.- Litt som en frosk som sakte kokes, skriver Siri Hermo, 1. listekandidat for partiet Konservativt Midtre Gauldal. Foto: privat
Oppdatert: fredag 21. juli 2023 kl. 11:59
Artikkelen er mer enn ett år gammel
Du leser nå en meningsartikkel. Den uttrykker skribentens mening.
Siri Hermo, 1. listekandidat, Konservativt Midtre Gauldal
I alle EØS-saker, så er den norske Grunnloven underordnet EØS avtalen.(EU’s lovverk).
EØS-lovens § 2, sier at «EUs lovverk har forrang foran norske lover dersom disse er i konflikt med hverandre». Her ligger det mye myndighetsavståelse, som synes å gå det norske folk hus forbi.
Norge har verken tale, forslags eller stemmerett i EU’s organer.
Til dere som da tenker at EU-medlemskap er løsningen:
Lille Norge er kun en liten mygg med sine 5,4 millioner, mot f. eks. Tyskland sine 83 millioner. Av 705 representanter ville vi fått 10-12 representanter, der majoriteten bestemmer. Kvalifiserer det for reell innvirkning tror du?
Med en gang Stortinget har vedtatt en lov, og den er ført inn i EØS-avtalen, så eies den av EU. Jussen i den loven er underlagt EU-retten. I den grad Norge har noe handlingsrom, reservasjonsrett eller vetorett, må det gjøres gjeldende FØR en lov blir vedtatt i Stortinget, -altså FØR den blir en del av EØS-avtalen.
Norge har et strengere regime for å oppfylle lovene i EØS-avtalen, enn de forpliktelsene EU-landene har i forhold til EU-lovgivningen. Norge har inngått en EØS-lov med EU, hvor det er opprettet et eget overvåkingsorgan, ESA.
ESA overvåker vår lydighetsplikt til EU, og dets eneste oppgave er å passe på at Norge følger sine lovforpliktelser nedfelt i EØS-avtalen, til punkt og prikke! En tilsvarende overvåkingsinstans har ikke EU’s medlemsland.
Norge har inngått en avtale med EU om at det er EFTA-domstolen som skal behandle eventuelle tvister, eller brudd på EØS-avtalen. Konkret vil det si at det er EU-retten som styrer jussen i alle EØS-spørsmålene via ESA, og dette må norske myndigheter og domstoler forholde seg til.
Et hvert lovforslag som vedtas i Stortinget, kan heller ikke være i strid med EU’s fire friheter (EØS lovens art 1 nr. 1 og nr 2). Det vil si fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft, samt den frie etableringsretten jfr EØS-lovens art 31 til og med art 35. EØS-loven har ingen lovhjemmel for å kunne reforhandle en slik avtale.
Den kan bare sies opp, jfr. art 127 i EØS loven. EØS-lovens art 120 sier at Norges handelsavtale gjeninntrer som vår handelsavtale med EU, straks vi trer ut av EØS-avtalen, ett år etter oppsigelse. Handelsavtalen fra 1973 har fortsatt full rettskraft, er oppdatert og forøvrig den vi bruker nå også der EØS-avtalen ikke regulerer.
Et par eksempler på hvordan EØS-avtalen fungerer i praksis :
1. Under koronaen måtte Norge be EU om lov til å bruke egne penger for å gi støtte til norske bedrifter. Det er altså EU som sitter med pinkoden til vårt eget pengeskrin.
2. I fjor søkte Norge om fritak for eggas holdbarhet, ja du leste riktig; eggas holdbarhet. Vi bestemmer heller ikke over egga våre.
EØS-avtalen er altså ikke en handelsavtale. EØS-avtalen er EU-integrasjon over tid, der vi for hvert direktiv, forordning og pakke gir fra oss vår suverenitet til en fremmed makt, noe som for øvrig strider mot Grunnloven. Litt som en frosk som sakte kokes….
EØS-avtalen ligger som en klam hånd over alt politisk arbeid i Norge. Dette gjelder på Stortinget og i regjering, i fylkesting og i kommunestyrer.
Det er opp til folket å endre dette.
https://www.tronderbladet.no/meninger/i/0QJXEG/naar-eoes-avtalen-overkjoerer-vaar-egen-grunnlov
Les også: av Siri Hermo
Har vi nasjonal styring over våre energiressurser?
https://www.tronderbladet.no/meninger/i/69Mwxe/har-vi-nasjonal-styring-over-vaare-energiressurser