Universitet i Agder vil fortsette å leie lokaler av Filadelfia-menigheten i Kristiansand som eier Q42. Mens det progressive studentparlamentet ved den Universitetet ville at institusjonen skulle slutte å leie Kristiansand Kongressenter på grunn av eierens syn på homofili. Men det vil ikke universitetsledelsen. Imidlertid er kravet at det må reises et regnbueflagg i kongressenteret, melder avisen Fædrelandsvennen fredag. Som kjent har Q42 vært et kostbart og omstridt prosjekt for Filadelfiamenigheten i Kristiansand som sliter med kraftig inntektsfall som en følge av Coronapandemien.
Regnbuesymbolet møter studentene i Filadelfia menighetens Q42. Menigheten hadde ingen moralske invendinger mot å fronte Pride symbolet i pinsemenighetens lokaler
Det store spørsmål er nå om Filadelfia er så desperate etter penger, at de er villig til å la regnbueflagget som er selve symbolet på pride og opprør mot Gud, få lov til å henge i lokalet som også brukes til menighetens gudstjenester og møter. Da gjenstår det bare å se om det er Mammon eller de kristne verdier og de bibelske prinsipper som vinner frem i pinsemenigheten i Kristiansand. Etter at Filadelfiamenigheten bygde sitt råflotte lokale har det vært økt misnøye blant menighetens medlemmer som mener at ledelsen har tatt seg vann over hodet. Det nye lokalet har ført til økt pengetigging og mange medlemmer har vært kritiske til hele byggeprosjektet. Flere uttrykker frykt for at pengebyrden vil gjøre at menigheten lar seg presse til tillate at regnbueflagget vil vaie i lokalet som også brukes til gudstjenester og møter. I kveld melder NRK Sørlandet at Filadelfia menigheten alt har gitt seg og at regnbueflagget nå vaier i Filadelfia menighetens lokaler. Så var det likevel Mammon som var Herre da -for pinsemenigheten i Kristiansand..
Viss de går med på kravet, kan de like gjerne legge ned hele menigheten.
De har allerede bøyd seg. Mammon er Herre i den menigheten. De hadde ikke det minste problem med å la regnbueflagget bli heist.
Jeg har lenge tenkt at pinsebevegelsen følger den samme utviklingen som de fleste andre trossamfunnene, bare noen år etter. At de svelger kameler idag tror jeg kan være konsekvensen av noe langt alvorligere. Når en menighet får karakter av en «menneskeskapt kultur» blir behovet for bekrefte sin åndelige stilling med «sterke tegn og under» større. I pinsebevegelsen mener jeg dette gitt seg mange rare utslag. Jeg har ofte lurt på om deres ledere i større grad har oppfattet seg som forvaltere av en «pinsekultur» enn veiledere som er avhengig av å bli ledet av Gud. Forstår de forskjellen? Og kanskje har man ikke greid, eller ønsket, å skille mellom nødvendig rettledning å «åndelige angrep». Det de bør be om er langt mer søkende og ydmyke ledere og mennesker med nådegaven til å prøve ånder.
Jeg har møtt noen kristne ledere i mitt liv som har virket veldig fromme og ydmyke. Men når man setter fingeren på noe blir de harde og urokkelige som betong. Relaterer man det til noe i Bibelen kan de bli nesten fiendtlige.
Regel nr 1
Be for ledelsen at de tar de rette avgjørende valg. Å kritisere har aldri ført til noe godt. Den som søker enhet og fred har løsningen under sin tunge.
Jeg blir trøtt av alle som har kritikk i sin munn. Skam dere