Den Norske Kirke maner til samhold, så også prest Håkon Borgenvik på Flekkerøy. I et ellers godt innlegg i siste utgave av Flekkerøyposten om det å vise enhet som kristne kommer han med et flott eksempel, men som absolutt ikke kan brukes på uenigheten angående  likekjønnede ekteskap, noe jeg mistenker ham for å gjøre: «På menighetsrådet sist, ble det av et av våre kloke medlemmer sagt at enhet ikke er det samme som enighet. Og så henvendte hun seg til en annen i rådet som nettopp har giftet seg: Når man gifter seg blir man ett, men man er ikke dermed nødvendigvis enige i alt…Men så lenge ektefellene kan snakke om uenighetene sine på en god måte, så består enheten. Hvorfor? Jo, fordi vi elsker hverandre. Slik blir ekteskapet et fint bilde på Guds menighet»

Den spliden som råder i Den Norske Kirke nå handler ikke om saker som bruk av nådegaver, musikkstil, møteform o.l. Vi snakker ikke om et adiafora der man kan enes om å være uenige, nei dette er utroskap mot Guds Ord. Bruden (menigheten) begår utroskap mot brudgommen (Jesus). Utroskap er uforenelig med enheten i et ekteskap! Så dette eksempelet, hvis det er tilsiktet dagens ekteskapsdebatt, er ikke bibelsk. Jeg kan gjenta til det kjedsommelige alle de skriftstedene som handler om å ta et oppgjør med vranglære og å kvitte seg med denne (surdeigen). Så hvorfor er bibeltroene kristne så uforsonlige? Jo, av kjærlighet til Guds Ord og vår neste. Vi ønsker at vår neste (bruden) skal få et evig liv sammen med Jesus (brudgommen) og ikke gå evig fortapt (havarert ekteskap). Det er noe vi ikke unner vår verste fiende engang. Har man begått utroskap i et jordisk ekteskap kan det være vanskelig å rette opp, men har man vært utro mot Guds Ord vil du alltid finne tilgivelse hos Jesus (brudgommen), dersom man tar et oppgjør med sin villfarelse.

Skrevet av Richard Tørressen Flekkrøy