AUF-leder Eskil Pedersen har, på sedvanlig totalitært vis, krevd at hun ber om unnskyldning, og hennes eget parti dolker henne i ryggen. Dette er et "godt" eksempel på hvor holdningsløs og opportunistisk KrF er. Det visste vi allerede da de valgte Hareide. KrF vil ikke (lenger) ha noen som kan tale klart og tydelig, og som våger å stå for sine meninger. De skal være politisk korrekte, de skal passe for de aller fleste, også muslimer (!), og de må fremfor alt ikke såre og krenke noen. Det som skjedde på Utøya var meningsløst sier Hareide til VG. Nei, ingenting er meningsløst, og det burde kanskje Hareide vite!

Men mye verre enn noksagt Hareide er at vi etter Eskil Pedersens mening ikke skal ha ytringsfrihet og egentlig ikke forsamlingsfrihet lenger. Fyren kan umulig ha tenkt over implikasjonene av hva han sier. Eller kanskje det er nettopp det han har? I Sverige blir pastorer dømt for i kirker og forsamlingshus å forkynne at homofili er synd og i strid med Bibelens lære. I Skottland blir professorer avskjediget fordi de er kristne og hvite.

Vi skal kanskje se litt på hva det Haakonsen sa er uttrykk for. Vi bør merke oss at han "spurte", han slo ikke noe fast. Han inviterte til ettertanke.

Det som kjennetegner dagens Gud, for de som fremdeles har en slags tro på Ham, er at han er degradert til å passe med våre preferanser. Han skal være snill, kjærlig og fremfor alt ikke ha noe med død og sånt å gjøre. Heller ikke behøver vi å tro på hans ord, Bibelen. Om man gjør det er man en ekstremist, en fundamentalist og nærmest helt uten menneskeverd. En potensiell voldsmann.

Vi har glemt at vi skal dø. Alle sammen. Vi skal dø, legges ned i en kiste som vi graver ned i jorda. Og der skal vi råtne. Da blir vi små, da.

Vi slipper ikke unna dette selv om vi er aldri så snille og selv om vi ikke "krenker" noen. Ei heller slipper vi unna selv om vi aldri så mye benekter at Gud finnes.

Her er vi ved poenget. Gud er Gud uansett hva vi tror, og uansett om jorda var øde og rød. Vi kan derfor ikke fatte Gud med våre sterkt begrensede referanserammer. Gud er mye større, og han ser og hører alt. Også hvilken utgang vi får etter døden. Derfor kan Gud også bruke mennesker han ser det ikke er håp for, (les som ikke vil ha noe med Ham å gjøre), gjennom ulykker, for å minne andre på å tenke over sitt liv og å søke Ham. Slik Han gjorde i Sodoma og Gomorra og slik han bl.a. gjorde i Ålesund under bybrannen for mange år siden. Der han lot ett hus stå igjen midt i ildstormen fordi mannen og kona i huset trodde på Gud. Blir det krig, strømmer folk til kirkene. Han bevarer fra ulykker og han lar den onde herje. Foreløpig.... Ikke fordi Han vil det, men fordi vi får det som vi vil. Vi kan tro på Ham eller la det være. Men det har en konsekvens. Og en dag skal komme da verden skal legges i grus og fjellene skal smelte.

Da nytter det ikke å ha vært en sosialdemokratisk og politisk korrekt snillistisk kristen light. Selv om vi skal være ydmyke og ikke tro at vi kjenner Guds veier, er det derfor åpenbart at det Haakonsen her sa har noe for seg. Og som vi heller burde betenke enn flåse av.

For en hver som bryr seg om, og kjenner litt til Bibelen, er det tankevekkende å se hvor mye som der står, skrevet for over 2 000 år siden, som vi kan nikke gjenkjennende til når vi ser hva som hender i dag. Til og med en kjent engelsk ateist uttrykte i herværende avis for en tid tilbake at han ikke kunne forstå at folk ikke så det.

Gud er Israels vokter står det, og er Hans øyensten. Han gråter over at verden hater Israel for min skyld, som det står. Vi ser det i dag hvordan ordet sionisme og sionist spyttes ut i forakt, og jødehatet eksploderer. Det raser - selv døde jøder får ikke fred. Gravene blir hånet og urinert på. De fratas endog eiendomsretten til ruinene av sitt gamle tempel. Og terroristmødre som med glede sender tre sønner i døden som selvmordsbombere blir portrettert og nærmest beundret, (les Morgenbladet). En tidligere statssekretær i UD sa noe om at hun skulle ønske Israel ble bombet, og vårt lands ambassadør presterer åpent å si etter 22.7 at den terror Israel utsettes for kan forstås - den relativiseres. På Utøya hyler man om boikott av Israel, med utenriksministeren midt i blant dem. Palestinernes utsendte representant besøker øya, og får med seg en sjekk på millioner av norske kroner, penger som mer enn sannsynlig også går til å lage hatprogrammer mot jøder på palestinsk TV. Denne holdningen mot Israel og jøder, som dessverre dette landet viser kanskje mest av alle i hele verden, er ikke politikk, ei heller partipolitikk. Det er ondskap.

Jeg vemmes sterkt av den lunkne og holdningsløse likegyldigheten der alle skal være så snille og gode mot hverandre. Ja, vi skal jo det, men ikke for enhver pris, og ikke ved å feie ondskapen under teppet.

Måtte vi bli mer ydmyke, og måtte vi våge å stå opp. Måtte lederen av Sarpsborg lokallag ha mot og styrke til å stå fast i stormen, og om nødvendig tordne mot alle dem som sover.

Hilsen til Sarpsborg fra Fredrikstad .