Kari Holmås innlegg under fjorårets Oase stevne viser en organisasjon som undertrykker kritiske røster. Den norske Oase bevegelsen har gjennom de senere år åpnet opp for tvilsom amerikansk karismatikk og flere reagerer med uro over utviklingen i den karismatiske organisasjonen. I fjor gikk en av talerne Kari Holmås ut med formanende kritikk av deler av praksisen ved Oase bevegelsen, en kritikk som falt ledelsen tungt for brystet. I et innlegg publisert på verdidebatt.no forteller Vidar Osen at han ropte feiging til Asbjørn Simonnes under fjorårets Oase stevne. På verdidebatt.no publiserte Osen et innlegg hvor han forteller hvorfor

Etter nesten 12 måneders dialog med Oase-ledelsen får det være nok. Det var jeg som ropte «feiging» på Oase i fjor. Og det var jeg som regelrett ble utvist fra salen av Eivind Bjørnar Hetlevik (som sitter i Oase-ledelsen).

Egentlig er jeg en stille og rolig person, beskjeden og til tider ganske sjenert. Jeg trives med å være anonym i store forsamlinger og har alltid hatt problemer med å ytre meg i forsamlinger med mer enn en håndfull personer. Derfor var det ganske ekstremt for meg å reise meg i en svær møtesal og rope «feiging» til Asbjørn Simonnes. Men det føltes veldig rett der og da. Og det føles fortsatt rett.

Kari Holmås tok et kraftig oppgjør med den profetiske forbønnspraksisen under Oase i en tale fredag formiddag (12. juli 2013). Dette falt Oase-ledelsen tungt for brystet. Asbjørn Simonnes startet alt oppstyret den påfølgende lørdagen ved å stå på talerstolen og si at Kari Holmås var blitt «fritatt» fra å delta i panel-debatten som hadde tittelen «Samtale om det profetiske». Jeg handlet på refleks da jeg skjønte at Kari Holmås egentlig var blitt nektet å delta.

Etter dette har jeg prøvd å kommunisere med Oase-ledelsen. Prøvd å fortelle dem hvorfor de gjør en kjempe-tabbe. Oppfordret dem til å gå åpent ut og fortelle hva de mener ledelsen har gjort av feiltrinn opp gjennom Oases historie. Fortelle hva de mener har vært usunt og usant og hva de tar avstand fra nå. Uten at jeg har nådd frem. Nå føler jeg at eneste mulighet er å gå åpent ut og dele noe av dette med dere.

I vår tid på Oase har talerstolen blitt flittig brukt til å profetere om store, herlige og noen ganger ekstremt spektakulære ting som skal skje i Norge, rundt Oase og videre utover i verden. Aldri har jeg hørt noen fra ledelsen dementere noe eller si at de skal vurdere dette. Tvert om, det virker som om Oase-ledelsen aktivt har handlet på disse profetiene og selv prøvd å oppfylle dem så godt de kan.

Utfra 1.Kor 14:29 om at vi skal prøve alle profetier og sjekke at de er fra Gud, er det iøynefallende at Oase-ledelsen ikke har stilt spørsmålstegn med noen av profetiene som har kommet fra talerstolen/scenen tidligere. Når de nå selv sto i fare for å miste ansikt, var det ikke ydmykhet som ble vist overfor oss i salen. Sett i sammenheng med hvordan de tilsynelatende blindt har tatt imot «ufarlige» profetier som gjelder «lykke og fremgang», oser order «fritatt» av arroganse og makt-misbruk. «The show must go on» burde vært en passende tittel på innledningen til Simonnes før debatten.

Noen profetier har en oppbygging som hindrer folk i å være kritiske. Strukturer som «Gud har sagt at … kommer til å skje» etterfulgt av «… djevelen kommer til gjøre alt han kan for å stoppe det», gjør det umulig å være kritisk fordi man da, utfra profetien, blir plassert på djevelens side. Dette mener jeg er makt-misbruk og manipulering. Selvfølgelig skal vi være åpne for at Gud kan bruke denne type retorikk men jeg tror Gud vil være forsiktig med omstendighetene. En sal med overgitte og følelsesladde deltakere er garantert ikke riktig omstendighet.

En del profetier er litt uklare og handler om hvor fint og flott det skal bli for oss kristne fremover. F.eks. husker jeg Bob Hartley i Skien i 2009 hvor han profeterte at Gud vil gi Norge en stor fest (men at djevelen vil gjøre alt han kan for å hindre det, ref forrige avsnitt). Hvis det er noe som preger den profane delen av vår vestlige verden, er det nettopp et ego-sentrisk verdensbilde hvor selv-opptatthet og nytelse står i sentrum. Dette har nådd så store dimensjoner at vår sivilisasjon står i fare for å bli selv-destruerende om noen få generasjoner hvis utviklingen fortsetter. Derfor lurer jeg på hvor mye av «verdens kunnskap» det er som pipler frem i slike profetier og hvor mye det er Gud som faktisk taler.

En av Oases verdier er «Å leve i en hederskultur i alle våre relasjoner» (1. Joh. 4,18). Etter å ha vært i dialog med ledelsen i lengre tid, kan det synes som om denne verdien er helt glemt. Hvis man benekter egne feiltrinn og prøver å redde ære ved å drive med bortforklaringer, tåkelegging og trenering, havner man fort i et spill med ufine metoder, manipulering og ikke-rasjonelle handlingsmønster. Uten at man selv legger merke til det. Menneskelig? Ja. Tilgivelig? Ja. Men vil vi ha ledere som ikke ser dette selv og som ikke ber Gud og det norske kristen-folket om tilgivelse? Nei!

Jeg har søkt forholdsvis mye etter beklagelser fra Oase-ledelsen på forkynnelse og hendelser under Oase-stevnene uten å finne noe særlig. Det eneste jeg har funnet er en artikkel i Vårt Land fra 2008 (http://www.vl.no/troogkirke/oase-beklager). Dette gjelder Duncan Smiths opptreden i 2008 men beklagelsene gjelder planlegging og form. Kun i liten grad blir det teologiske innholdet beklaget. Utover dette finner jeg stort sett bare intervjuer med Oase-ledelsen der de forsvarer det som har blitt forkynt under Oase-stevnene.

Jeg ønsker ikke å skade Oase på noen som helst måte med dette. Mitt håp og ønske er at Oase-ledelsen kan stå sammen med oss og kjempe for at det rene, klare og sterke evangeliet om Jesus formidles på en slik måte at budskapet ikke besudles av lettvint retorikk og billig misbruk av sterke følelser som ikke har opphav hos Gud.

Innlegget er opprinnelig publisert på verdidebatt.no

Fra debatten:

Takk for at flere har baller til å si fra, i full visshet om risikoen som følger med: Utfrysing, sladder, bakvaskelser og øredøvende stillhet fra de man ønsker svar fra. Du er en hedersmann, Vidar. Stemmer som din er viktige, og behøves like mye i kristne sammenhenger som ellers. Jeg setter ikke min fot på OASE igjen før den arrogante ledelsen gjør noe. Takk igjen, skriver Andreas Hesselberg

Følg den viktige debatten på verdidebatt.no her