"- Konfirmanter sendt ut på gata for å helbrede."

Unge, uerfarne fjortiser kurses i helbredelse. «Eksamen» er å helbrede vilt fremmede på gata. Ungdom kurses i gatehelbredelse. Er det ok å ta kaste seg over vilt fremmede på gata og tilby helbredelse der og da?

Konfirmanter som deltok på Impuls sendt ut på gata for å "teste" om helbredelse funker. I følge Impuls sitt seminarprogram var det dette et seminar med Sam Lovell - arrangøren skriver følgende i programheftet:

"Kristendom er ikke kjedelig! Spesielt ikke når du står på siden av noen på butikken, eller på skolen, hvor Gud fullstendig helbreder dem fra brukne bein, ryggsmerter, døve ører, eller hva det måtte være. Dette er ting Jesus ser ut til å vente som ”normalen” for ”de som tror og er blitt døpt”. I fjor var vi 125 ungdommer som reiste ned til Stavanger sentrum, og gjorde disse tingene i praksis, med utrolige resultater! Seminaret vil gå over to bolker; i bolk 1 en teoridel, hvor vi lærer av andres erfaringer, og deretter blir det en ”doing the stuff”- bolk (bolk 2)." Bolk 2 handlet om å praktisere og det er denne det refereres til i nyhetsartikkelen.

Før påske 2010 skrev Vårt Land om Natasha Pedersens familie som ble oppsøkt av en gruppe unge få timer etter at datteren var død. De unge ville vekke opp Andrea fra de døde. Hun ble bare 17 år gammel og var multihandikappet. Familien Pedersen hadde vært gjennom betydelige utfordringer.

Å invadere sørgende menneskers liv få timer etter et dødsfall tyder på sterk overbevisning. De aller fleste med et snev av respekt og anstendighet tar umiddelbart avstand fra en slik handling. Men de unge lot seg ikke stagge. Dagbladet fortalte på samme tid om familien til kreftsyke Steinar Lem som ble nedringt av mennesker som ønsket å be for ham og tilby helbredelse.

Grønt lys. 2008 skrev Vårt Land om en gruppe unge som kalte seg «Encounter-teamet». De var på landsdekkende turne. unge oppsøkte syke mennesker på gaten for å helbrede dem.

- Om vi ser noen med en krykke eller høreapparat, betyr det grønt lys for oss. Da spør vi om de ønsker å bli helbredet, og om vi kan be for dem. Andre ganger leder Gud oss til dem som har plager, fortalte Andreas Fjellvang, som var leder for teamet.

Bak stod Nordic Mission i Levanger, en kristen stiftelse som driver et nasjonalt bønnesenter. I tillegg hadde teamet røtter i Bethel Church i Redding, USA. Der har flere hundre norske unge gått. Skolen er kjent for å ha en meget offensiv undervisning om helbredelse. Å oppsøke folk på gaten, shoppingsentere og parkeringsplasser for å helbrede dem blir sett på som en viktig del av kristenlivet og en kristen tjeneste som alle kan og bør utføre.

Trend. Impuls-bevegelsen, som har sitt utspring i IMI-kirken i Stavanger, legger vekt på gatehelbredelse. Bevegelsen samler flere tusen unge fra ytterliggående karismatiske menigheter til traust Normisjons- og Sambandsungdom. Mange unge og uerfarne kristne med ulik trosbagasje møter vektleggingen på en mer aggresiv og pågående helbredelse. På samtlige av årets Impulskonferanser ble det holdt seminarer om gatehelbredelse. Også innen OASE og i det hurtigvoksende «Get Focused»-miljøet i Tønsberg-området, er tendensen den samme.

2011utgaven av Impuls legger vekt på mer av det overnaturlige. I tillegg kurses det i den kontroversielle bønneformen soaking.

Det er et generelt et høyt fokus på helbredelse i kristen-Norge. Helbredelsespredikant Svein Magne Pedersen har for lengst bevis at det er marked og betalingsvilje for mirakler. Noe har vi sett før, andre ting er nye og kommer i kjølvannet av den karismatiske vekkelsen som i stor grad følger strømminger fra USA.

Etter at familien Pedersens erfaringer ble kjent, startet jeg en diskusjon på verdidebatt.no. Flere tok avstand fra de unges fremgangsmåte, andre mente dette var ungdommelig overmot som burde aksepteres. Hallgeir Reiten, leder i menigheten «Catch the Fire» og lovsangsleder i Oslo Vineyard mener det er både bibelsk og bra at unge går på det han kaller «treasure hunting» - som betyr å oppsøke vilt fremmede syke og be for dem.

Uverdig. Signaturen "KMB" er bekymret. Han skriver på verddidebatt.no at det kan blir for mye vekt på helbredelse i ungdomsmiljøene og at vi nå trenger en debatt. Helbredelse blir bevismateriale for Guds eksistens og mange unge har et høyt press på seg for å erfare Guds tilstedeværelse i eget liv.

Bønn for syke skaper store forventninger - både hos forbedere og mottakere - derfor bør det foregå i trygge former. Kristne ledere har et ansvar for at dette foregår på en etisk og verdig måte som ikke rammer den syke. Det handler ofte om å bevege seg inn i våre mest sårbare rom.

Personlig lurer jeg på hva Normisjon tenker om den vektleggingen på overnaturlige fenomener på sine arrangementer. Normisjon er arrangør for Impuls.

Når miraklene kommer på banen er det lett å tråkke feil og rive mennesker ned, mens det kan være en svært møysommelig prosess å bygge dem opp igjen. Øyvind Woie

Vi leker ikke med andre menneskers dype problemer. Vi overser dem heller ikke. Den kristne menighets forhold til sykdom må preges av denne dobbeltheten.

Vi har for mange vitnesbyrd om at overivrige og umodne disipler har strødd om seg med løfter om helbredelse og brutt seg inn i andre menneskers liv og smerte. Og vi hører alt for mange kristne som har vendt seg til å tenke med et underbibelsk verdensbilde som mer eller mindre ser bort fra underets Gud. Hvordan skal vi manøvrere i dette landskapet, om vi vil være sant bibelske?

For det første er det en del av menneskelivets vilkår at vi skal dø. Ingen av oss er unntatt fra å erfare forgjengeligheten. Derfor opplever vi sykdom, kristne som alle andre. Ingen er unntatt fra hva det vil si å leve i denne verden. Dette er ikke opphevet i Jesu frelse. Vi trenger modne kristne som har dette avklarte forholdet til både livet og døden og som derfor kan møte mennesker i alle slags livssituasjoner med trygghet, frimodighet og respekt.

Jesu helbredet syke. Hele Israel ble ikke med det en frisk nasjon, heller ikke disippelfellesskapet. I en sum må vi regne med at de levde og døde omtrent som vi alle må. Jesus helbredet med referanse til en større virkelighet. Han var den som var sendt fra Gud som Guds sønn, Messias, frelser, og han oppfylte løftene om Han som skulle komme med den nye tids krefter. Guds rike var på gang, og helbredelsene hadde en primær hensikt med å synliggjøre og vitne om dette.

Når Jesus har gitt en helbredende tjeneste til sin menighet, er det som en fortsettelse av dette. Helbredelser sikter ikke mot friske, vellykkede, sterkttroende og framgangsrike menigheter men er vitnesbyrd om det som skal komme. Gud lar oss se glimt av det evige riket og lar oss smake små doser av evighetens krefter for å minne oss om at han en dag skal skape alle ting nye. Vår oppgave er ikke å helbrede folk. Slike løfter har ikke bibelsk dekning. Vi er derimot kalt til i Jesu kjærlighet å be for folk, med eller uten håndspåleggelse, med eller uten salving, aleine eller i fellesskap. Noen ganger griper Han inn med helbredelse av lidelsen. Ofte erfarer den syke den styrken som skal til for å bære sykdommen. Ofte må vi også være ærlige å si at det ikke gis ingen spesiell erfaring. Uansett har forbønn med seg et løfte om at Han som vi ber til, vil ta hånd om oss i og gjennom sykdom. I ærlighetens navn skjer det langt oftere enn at han for ei tid tar fra oss sykdom. Slik må det være for oss som lever under forgjenglighet.

Landskapet av lidelse skal tres inn i med modenhet og respekt. Alle kristne kan be for syke, individuelt eller sammen med andre. Menighetens offentlige tjeneste med forbønn avtegnes i Bibelen likevel primært som en tjeneste som tilligger dens åndelige lederskap og særlige nådegaver som viser seg å være helbredende. Vi trenger unge og utålmodige påminnelser om troens frimodighet. Og det trengs modne kristne som gir disse rom – samtidig som de lidendes sårbare situasjon møtes med trygg visdom og kjærlighet.

Jeg har sett det. Kloke ord fra Rolf Kjøde. Det er viktige og gjøre en betenkning på dette. Vi lever i en tid der det overnaturlige løftes høyt. Kanskje mange ungdommer som ikke kjenner evangeliet ikke synes dette er så skummelt. Norge flyter over av overnatulige fenomener, vi har engler og energier i bøtter og spann rundt oss hver dag i media. Hvordan hjelpe unge til å skille klinten fra hveten? Og hva slags livserfaring og skjønn er de i stand til å utvise i møte med disse kreftene?

For en tid tilbake skrev jeg en artikkel om Joni Eareckson Tada. Jeg har lyst til å minne om henne. Hun er et typisk objekt for helbredere. Det er så mange som så gjerne skulle ønske at denne damen ble helbredet.

«17 år gammel ble amerikanske Joni Eareckson Tada alvorlig skadet i en stupeulykke. Hun ble lam fra nakken og mistet bevegeligheten i armene. I dag leder hun en verdensomspennende organisasjon som hjelper mennesker med ulike funksjonshemninger, så de får et bedre liv, både praktisk og åndelig. Joni er en slags rullestolens Mor Teresa, og har bidratt til hverdagslige mirakler i mange menneskers liv. Hvis noen hadde fortjent å bli helbredet, så er det Joni.

Men for ti år siden ble kroppen bare verre. Hun fikk store kroniske smerter. Å komme seg ut av senga tar opptil to timer. Hvorfor skulle ikke Gud helbrede denne kvinnen?

I sommer var hun klar med en ny bok, «A place of healing». Der skrev hun om sitt liv i smerter og om helbredelsesbønner som ikke fikk svar. Like etter fikk hun brystkreft.

Hvorfor griper ikke Gud inn? Tenk for et mirakel og vitnesbyrd det ville være om en kvinne som er høyt dekorert, kjent over hele verden og sitter i USAs råd for funksjonshemmede, fikk førligheten tilbake?

Synden. Joni kan svare selv. I et intervju med Time Magazine forteller hun om møtet med en mann som var overbevist om at Gud skulle helbrede henne.

- «Joni, er du sikker på at du ikke bærer på synd du ikke har bekjent», spurte han. Mannen hevdet faktisk at troen min ikke var god nok, sterk nok eller oppriktig nok. Jeg minnet ham om de som bar en lam mann til Jesus. Det var troen til vennene som gjorde inntrykk på Jesus. Så jeg sa til mannen at her ligger nok ikke presset på meg, men på deg.

I et intervju med Christianity Today utdyper hun det:

- Lidelse og smerte har med synden å gjøre, men hvis Gud ville kvitte seg med lidelsen, må han kvitte seg med synden, og det innebærer også at han ikke kan ha noe med syndere å gjøre heller. Men det ville gå helt på tvers av Guds frelsesplan og nåde.

Eareckson Tada synes trosforkynnelsen har en tendens til å fokusere for ensidig på det fysiske aspektet ved helbredelse.

- Jeg tror at jeg er blitt helbredet, men ikke på den måte som andre forventer, sier Joni og ber også kristne bruke kreftene på å legge til rette for at funksjonshemmede blir integrert og sett på som ressurser både i samfunnet og i kristne fellesskap.»

Det finnes mange som Joni, hennes arbeid handler i dag mye om å hjelp Afghanistan-veteraner som er skadet inn i kirker og menigheter.

Kronisk syke og folk som er funksjonshemmet kan kjenne på at det blir lettvint når det er for korte ben, øresus og halvdiagnoser som helbredes. De kan kjenne på at de ikke har nok verdi slik de er og at det er noe galt med deres tro siden Gud ikke reiser dem opp fra stolen eller åpner de blindes øyne. Hadde Norge vært så skjevbente som antallet føtter som er vokst ut så hadde forskere fra hele verdens strømmet til og betegnet det som en sensasjon.

Jeg synes Normisjon bør betenke om det er rett og møte de overnaturlige tendensene med mer overnaturlighet. Kanskje det hundretusener av unge finner i Taize med meditasjon, stillhet, lytting og lovsang kunne være vel så mye motkultur som soaking og helbredelser.

Kanskje det å utruste ungdomsfellesskap som elsker og inkluderer annerledeshet vil være et mye sterkere vitnesbyrd enn det å gjøre alle unormale normale? Øyvind Woie