Blogger og bibellærer Jan Kåre Christensen har ikke fått medhold i at han har vært utsatt for forskjellsbehandling i forbindelse med bygging av en støttemur og bod på sin tomt. Christensen hadde nok en gang klaget saken inn for statsforvalteren i et forsøk på å få omgjort tidligere vedtak og domstolsavgjørelser i saken. Dette forsøket mislykkes og statsforvalteren har fattet en endelig avgjørelse i saken. Til gunst for Plan og bygningsetaten. Statsforvalteren har gjort et grundig arbeid og i et tolv sider langt dokument går de gjennom saken og Christensens klagepunkter, men konkluderer med at Plan og bygingsetaten har gjort alt riktig i saken. At Christensen ikke har vært utsatt for forskjellsbehandling og at etaten har gitt ham tilfredsstillende og riktig veiledning
Vedtaket fra statsforvalteren som her har gjort en grundig jobb kan ikke tolkes som noe annet enn «full seier» for PBE og et nytt smertelig nederlag for blogger Jan Kåre Christensen. Christensen hadde håpet og trodd at Statsforvalteren ville omgjøre saken og gi en smekk til Plan og bygningsetaten, men slik gikk det aldri. I den endelige avgjørelsen fra Statsforvalteren er det ikke et eneste kritisk ord til Plan og bygningsetaten. Disse har gjort alt riktig og har på Christensens anmodning startet ulovlighetsoppfølging på flere adresser hvor det er oppført murer som kan være i strid med gjeldende regler. Med andre ord har Christensens kamp blitt kronet med det resultat at også andre boligeiere i Oslo blir trukket med i fallet sammen med ekteparet Christensen. En gjenstridig Christensen håper nå på at Høyesterett i Norge skal gi dem rettferdighet slik at bod, mur og trapp kan bli stående og tvangsmulkter og tvangssalg av bil skal bli avverget. Siden denne saken ikke er prinsipiell viktig eller uprøvd juridisk terreng tror jeg neppe saken kommer lengre enn til ankeutvalget som mest sannsynlig vil avvise anken med begrunnelse at en rettslig behandling ikke vil gi noe annet resultat enn tingrettens dom. Statsforvalteren er ferdig med saken: «Statsforvalteren har gjort en ny gjennomgang av saken, og spesielt undersøkt anførslene om usaklig
forskjellsbehandling. Ut fra gjennomgangen over kan vi ikke se at det er grunnlag for å omgjøre våre tidligere vedtak. Beslutning: Anmodningene om omgjøring avslås.
Vi anser saken som avsluttet hos oss. Hele avgjørelsen kan leses her..statsforvalter
Christensen om å rive: «Aldri!!!»
«Vi er ikke fornøyd med dette vedtaket, og ser det hele som tomt pjatt og et forsvars skriv for PBE makt- og myndighetsmisbruk imot oss. Vi kommer ikke under noen omstendighet å innrette oss etter dette å rive/fjerne noe av hva vi har bygget veiledet av PBE. Hvis det skal bort, så får Oslo Kommune gjøre det, ikke vi i hvert fall!,». For Christensen er nå Norges Høyesterett siste håp. Sannsynligheten for at hans anke kommer lengre enn til ankeutvalget er små. «For å få fremmet en anke til Høyesterett over en dom av lagmannsretten, trengs det samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Vilkåret for å få samtykke er etter prosesslovene normalt at en avgjørelse fra Høyesterett vil ha prinsipiell betydning – den må gi viktig rettslig veiledning også for andre saker. Selv om en avgjørelse bare er rettslig bindende for partene i saken, vil den, nettopp fordi Høyesterett er en prejudikatdomstol, rent faktisk få virkning for alle som er involvert i liknende saker. Det er mange anker over lagmannsrettsdommer, og det gis bare samtykke i et mindre antall av disse. Nåløyet for å få saken inn til behandling i avdeling, er trangt både rettslige og faktisk. En streng “siling” er helt nødvendig for at Høyesterett skal få nok tid til å behandle de virkelig viktige sakene. Det er en oppgave for advokatene å overbevise ankeutvalget i Høyesterett om at akkurat hennes eller hans anke bør slippe frem til avdelingsbehandling. Oftest bør dette gjøres i en kort og konsentrert anke der det eller de prinsipielle spørsmål er løftet frem.
Er nesten 100 % at dette er en sak for Norges Høyesterett.
Innkrevingsetaten/Namsmannen har trukket meg uten å ta hensyn til alle mine utgifter.
Garantert ulovlig.
Har du ført opp leieinntektene da? Du leier ut i sokkel etasjen. Hvis du ikke nylig har avsluttet leieforholdet for å få minst mulig inntekt.
Så dette finner de fort ut hos namsmannen nå.
Naboene følger med.
Det dummeste er at du tror at Høyesterett vil ta saken din.
Du var også helt sikker at du skulle få medhold av statsforvalteren pga forskjellsbehandling.
En tragedie utspiller seg i disse dager, og holder på å nå sin endegyldige avslutning.
Bussjåføren Jan Kåre (Bjerregaard) Christensen, som ynder å kalle seg «evangelist» og «bibellærer», har mistet jobben på grunn av mange års krangling med sin arbeidsgiver Unibuss, og også med passasjerer. At endog kristelige døgnfluemedier lager overskrifter om at «Bussjåfør som spilte kristen musikk får ett års sluttlønn», viser hvor lite de satser på å formidle sann kunnskap.
Ifølge Christensens egen blogg dagen før rettsmeglingen med Unibuss på torsdag 1. juli, ville han ikke akseptere noe mindre enn minst to millioner kroner i sluttpakke, ellers ville han satse på den berammede rettssaken til høsten som han var sikker på å vinne.
Men Christensen aksepterte slukøret 473.000 kroner fordi han visste at sannheten er en helt annen enn hva han har pepret internettet med, nemlig at han fikk sparken av helt andre fundamentale grunner enn at han «spilte kristen musikk». Dessuten må han ha en øyeblikkelig utbetaling i denne størrelsesordenen for å betalte bøter i hundretusenkroners-klassen til Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, som han også krangler med og hetser.
Christensens misere startet allerede på 1980-tallet, og da han oppdaget at Aina & jeg giftet oss i desember 2010, begynte han en hetskampanje mot oss som førte til at vi politianmeldte ham i september 2014. Politiet kjørte saken mot ham i Rettssal 519 i Oslo Tingrett den 20. januar 2016 der Aina & jeg var for å vitne, og han tapte enstemmig. Han tapte også enstemmig anken i Borgarting Lagmannsrett i april 2017. I juni 2017 avviste Norges Høyesterett å behandle hans anke, og i november 2017 avviste Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg hans sak.
Det var i Rettssal 519 at han endelig møtte konsekvensene av sitt onde levnet. Siden har det gått i bratt nedoverbakke. Han har hatt god tid og rikelig anledning til å omvende seg, men han har bevisst valgt gjenstridighetens vei. Aina & jeg har ikke trengt å gjøre noen verdens ting. Herren og Hans ordninger fikser alt.
Romerne 13:4-5 forteller hva som skjer når man går imot Guds samfunnsmessige ordninger:
«Styresmakten er en Guds tjener, til beste for deg. Men gjør du det onde, har du grunn til å være redd. For styresmakten bærer ikke sverd uten grunn, men er Guds tjener som skal fullbyrde hans straff over den som gjør det onde. Derfor er det nødvendig å være lydig, ikke bare av frykt for straffen, men også for samvittighetens skyld.»
En enkel lesning av Christensens blogger viser at han mobber og hetser enkeltpersoner, naboer, og forvaltningen – foruten at han etter den firedobbelte domfellelse for mobbingen av Aina & meg likevel har fortsatt med hets og personforfølgelse overfor oss. Det finnes ingen grenser for hva den mannen presterer av forbannelser, besvergelser og nedrigheter.
Snart må han flytte fra gård og grunn. Hva han mister utover dette, skal jeg ikke spekulere i.
Bibelen har en del gruoppvekkende historier om menneskers ondskap som fører dem til fall under jordelivet. Jan Kåre Christensen hører hjemme i den kategorien.
Jeg minner om den talende advarselen i Lukas 17:32:
«Tenk på Lots kone!»
Jeg sier til slutt: «Tenk på Jan Kåre Christensen!» Dessverre forjener han nok ikke å bli husket på noen annen måte enn dette.
Dette er ikke en kristen predikant verdig å synke ned på dette nivået i sin omtale av andre mennesker. Pass på så hatet ikke får gro. Du er et menneske som skal stå til ansvar for dine handlinger på lik linje med alle andre.
Selvsagt vil ikke høyesterett behandle denne saken.
Det er intet som skulle tilsi at landets øverste domstol vil bruke tid og penger på dette tøvet. Det blir ingen omkamp om muren og boden.
Ankeutvalget vil skjære gjennom å forkaste anken.
Det foreligger en rettskraftig dom i saken. Den er entydig.
Muren må rives og boden fjernes. Det er i strid med loven.
Christensen holder alle inklusiv seg selv for narr.
Domstolen har sagt sitt opp muren. Man kan ikke lure retten slik.
De forkaster selvfølgelig «anken» og opprettholder tingrettens dom om beslag av bil og feriepenger.
Du har bygd på sann og nå faller det sammen.
Alt du har oppnådd er å gjøre det hele dyrere for deg selv.
Krokstien 2 C burde omdøpes til Dårestien 2 C.
Denne galskap får sin slutt og det blir ikke hyggelig for deg.
Vi naboer ler oss skakke. Det vil bli den største ydmykelse for deg Jan Kåre.
Alle ler av deg.
Saken er da ikke endelig avgjort.
Du må da vente og se om mur noen gang vil bli fjernet eller stående der «for alltid!»
Hva var der jeg sa:
Du taper garantert.
Saken er ubehagelig og vanskelig for alle.
Sett utenfra er det lett å tenke på «personlig tragedie» og «kverulant-paranoid personlighetsforstyrrelse». Og annet.
Jeg vet ikke noe sikkert om hovedpersonens mentale helse. Men slett ikke alle har evnen til å gi seg selv den omsorgen som trengs i møte med storsamfunnet.
Samtidig skal en ikke se bort fra muligheten for maktovergrep.
Likefullt bør lovene være like for alle.
Det blir ekstra pikant, og dessverre tragikomisk underholdende, at hovedpersonen er såkalt personlig kristen med enormt behov for å forkynne konservativ og fordømmende teologi. Høylydte svovelpredikanter og selvforelskede fakatfornektere er som regel svært underholdende i alle sine fantasifulle grublerier og utgytelser.
Men latterlig overtro kan også ha en sørgelig, privat og personlig side. Det må vi ikke glemme.
Derfor: Vi må ha omsorg for og respektere alle slags medmennesker. Men meningene, eller selve handlingene, kan vi tillate oss å både være uenig i – og også le av.
Aril, du skriver:
«Samtidig skal en ikke se bort fra muligheten for maktovergrep.
Likefullt bør lovene være like for alle.»
Da denne såkalte fetteren i Birgitte Tengs Saken ble tatt, avslørt og dømt.
Bodde vi på Karmøy.
Alle på Karmøy pustet lettet ut, her var en kaldblodig morder «tatt».
Ikke bare var han en morder, han hadde vokst opp med Birgitte og var hennes søskenbarn som vi sier på Karmøy.
I Ettertid har det visse seg at denne gutten som han da var.
Sikkert var den snilleste gutten på hele Karmøy.
Hvordan er det da mulig å ta slik feil?
Slik er saken vår også, vi er utsatt for et overgrep.
Helt spinnvilt.
Ingen av våre argumenter blir engang nevnt i dette skrivet ifra Statsforvalter enn i en bisetning.
Kan en ta dette skrivet seriøst?
Vi ble endog veiledet av PBE hvordan bygge.
Se for mer her:
https://blog.janchristensen.net/2023/02/nr-3184-plan-og-bygningsetaten-her-i.html
Jo da, kjære Christensen, dessverre begås mange feil, også i rettsvesenet.
Vi får håpe dere finner ut av ting.
Kompromisser og mellomløsninger kan være en utvei der to likeverdige interesser står mot hverandre og det er flere hensyn å ta.
Ja, «Min frihet slutter der din begynner» er det noe som heter. Og altså sette med «likhet for loven» (i USA strever de nettopp med dette når mange mener en tidligere president må behandles helt annerledes enn alle andre…)
Aril
I vår sak er det slik jeg ser det.
Gått prestisje i saken.
Denne saken skal myndighetene vinne.
Bl.annet fordi denne er så omfattende og jeg har omtalt PBE så nedverdigende.
Men sant.
Dette er mennesker som er helt oppspilt på å knuse og knekke oss
Hate og ondskap lyser imot oss.
Her er det åpenbart åndskrefter og åndskamp.
Gud imot Satan.
Lys imot mørke.
Jesus imot de antkristelige makter.
Samme demoner som Moses møte i de Egyptiske trollmenn.
Møter vi i PBE og de offentlige instanser i Norge.
Kommuneadvokaten i Oslo Einar Gitlestad forsøker å lyve, fornekte faktum og bagatellisere deres egen brøde i saken at jeg ikke gjentatte ganger har fremlagt mine utgifter gjennom mail, portaler, og dette skulle de uansett tatt med i deres beregninger da de foretok trekk i feriepenger og bil!
https://blog.janchristensen.net/2023/06/nr-3233-kommuneadvokaten-i-oslo-einar.html