Anders Torp, pastorsønnen som lot seg imponere av Levi Fragell med bok hvor han tar et ny/gammelt oppgjør med sin far og fortid i Seierskirken

Anders Torps nye bok om sin oppvekst i daværende «Seierskirken» som var ledet av pastor Jan Aage Torp bød ikke akkurat på noen store overraskelser. Anders Torp som vokste opp i den karismatiske «Seierskirken» har tidligere fortalt sin historie blant annet i Levi Fragells bok «Vi som elsket Jesus» samt i en rekke intervjuer og innlegg i ulike media. Den karismatiske vekkelsen har en forholdsvis turbulent historie og det ikke tvil om at mange feilgrep er blitt begått av ulike ledere og personer med sentrale posisjoner i en bevegelse som brøt frem tidlig på 1980 tallet. Blandingen av karismatikk, behovet av en sterk tro og vektleggelse av det ekstatiske hadde åpenbart en bred appell til tusener av unge kristne som oppglødd kastet seg på det man trodde var det ultimate Gud gjorde i tiden

Den trosbevegelse og karismatikk som brøt frem tidlig på 1980 tallet, gjerne av sterke personligheter som Ulf Ekman, Enevald Flåten og Åge Åleskjær med flere hadde åpenbart mange slagsider og alvorlige feil, både teologisk og menneskelige, ble begått innenfor rammen av tros-karismatikken. Som kjent fikk Livets Ord i Uppsala temmelig sterk kritikk både av avhoppere og av helsepersonell som måtte behandle mennesker tilknyttet Livets Ord for ulike traumer som kan ha rammet dem på grunn av deres involvering i Livets Ord. En rekke tragiske historier om selvmord fikk mediaoppslag og det er ikke tvil om at dette hang sammen med deres engasjement i trosbevegelsen. En historie om dette kan du lese i artikkelen «Livets Ord drev ham i døden» eller i saken om Peter Øhlen som prøvde, men ikke lykkes med å ta sitt eget liv. Det Anders Torp forteller om i sin bok blir rene peanøtter i forhold og når det gjelder hans historie om Joel Army Boot Camp i regi av den omstridte menigheten Faderhuset finnes det andre som forteller at leiren skulle lære de unge å forkynne evangeliet til arabere. Søkelys var sent lørdag kveld i kontakt med et tidligere dansk medlem av Faderhuset som forteller at Joels Army var heftige saker, men vedkommende kjente seg ikke igjen i alt Anders Torp forteller og sier tortur er et feilaktig uttrykk å bruke. Dog sier eksmedlemmet at det var mye feil med lederstilen i Faderhuset, og gruppens leder, Ruth Evensen fremstod langt på vei som en diktator med all makt.

Sterk dualisme 

Nye ideer og nye tanker og sterke opplevelser knyttet til en ekstrem svart/hvitt tenkning samt en ekstrem vektlegging av de troendes autoritet i møte med det vanskelige kan ha skapt mange anfektelser, de samme anfektelser man kan finne blant mennesker som kommer i eksistensiell krise på grunn av tankekjør om de er utvalgt av Gud eller ikke. Selv om Livets Ord på slutten av 1980 og tidlig på 1990 tallet hadde en betydelig andel norske studenter, ser det ut til at vi ble spart for de verste konsekvensene av psykiske lidelser knyttet opp mot avhopper problematikken. Riktignok kom det tidlig på 1990 tallet en norsk bok om temaet, (Stener for brød fra Sigma forlag) som tok opp dette med emosjonelle skader blant forhenværende medlemmer av ulike norske trosmenigheter. Dog ser omfanget her hjemme ut til å ha vært betydelig mindre, og det er ikke tvil om at det for det åndelige livet er langt mer skadelig å involvere seg i sære småsekter, som eksempelvis hos Jan Kåre Christensens Smyrna-sekt.

Anders Torps oppgjør med sin fortid som sønn av pastor Jan Aage Torp inneholder lite nytt eller oppsiktsvekkende. Historien om Boot Camp i regi av Faderhuset og ekstatiske demonutdrivelser som var et av kjennetegnene på trosbevegelsen, kan ikke akkurat sies å være sensasjonelt nytt, selv om det kan være lærerikt å få frisket opp minnene om dette. Pastor Jan Aage Torp som ledet Seierskirken har siden den tid gjennomgått store forandringer både teologisk men også i den form for Gudsdyrkelse som han nå praktiserer. Torp vakte noe oppsikt da han for noen år tilbake stod frem og ærlig bekjente at ting ikke ble som han trodde, helbredelsen hadde også uteblitt for ham, og livets mange kamper, seire men også nederlag, har gjort noe med Torp som menneske. Selv om det Anders Torp bringer til torgs i sin bok ikke akkurat er oppsiktsvekkende, kan det likevel være nyttig å lese om noe som nå er historie. Nå, i 2016, som er mange år senere er den norske trosbevegelsen knapt eksisterende, og det ser ut til å være IMI-kirken som igjen er inspirert fra Bethel Church og Bill Johnson som står for det ekstreme bidraget til kristenheten i form av «fire-tunneler» og ideen om å «være drunk in the Spirit».  Jeg husker fra mine ungdomsår at jeg hadde en bekjent som involverte seg i Oslo Kristne senter. Han gikk fra Maran-ata templet i Møllergata som mistet de aller fleste ungdommene til dette nye og mer friske. Jeg traff han igjen, en del år senere. Nøktern, moderat, forsiktig og det som engang var vilt og ekstremt var som blåst bort. For alt hadde sin tid…og lærdom er noe vi også kan ta med oss. Anders Torps bok er ikke spesielt  bemerkelsesverdig, men et nyttig redskap i hånden på menn som Levi Fragell som har et sterkt engasjement mot den kristne tro, samt for Jan Kåre Christensen som nærer sitt personlige hat til Jan Aage Torp. (Foto av Jan Kåre Christensen som nærer et dypt personlig hat til Anders Torps far og som har felles agenda med Levi Fragell i forhold til Jan Aage Torp)