54 svarer ja, 19 nei, og i fire av Kristiansands tolv menigheter er det ingen av kandidatene til menighetsrådsvalget som sier nei til kirkelig vigsel av homofile og lesbiske, er de oppsiktsvekkende tallene Fædrelandsvennen kan bringe

Fædrelandsvennen kan tirsdag fortelle at de har kontaktet samtlige som ønsker å ta ansvar i et av de tolv menighetsrådene i Kristiansand. «Bør likekjønnede par få inngå ekteskap i kirken?» Svaret burde for de konservative kreftene i kirken være svært nedslående da hele 54 svarer ja til frafallet og bare 19 nei. Dermed kan det se ut som om de konservative i kirken nå taper terreng.

54 av kandidatene sier ja til homofil vigsel, 19 sier nei, 27 forteller at de ikke har bestemt seg, mens 28 ikke ønsker å svare Fædrelandsvennen på spørsmålet. Dette betyr at blant dem som svarer på vårt spørsmål – og som har bestemt seg, er det 74 prosent som vil ønske likekjønnede velkommen til vielse i kirken, skriver Fædrelandsvennen i en større sak som kan leses her  Den Norske kirke har lenge vist tydelige tegn på å bli en apostatkirke. At dette også slår ut i Kristiansand som tidligere var en bastion for bibelsk kristendom er trist, men ikke overraskende. Derfor ser det ut som at Norsk Luthersk Misjonssamband som nylig fattet vedtak om å danne et trossamfunn har kjøpt den rette tid, og for mange lutheranere, bør et NLM kunne bli et alternativ med sine bedehusforsamlinger og lokale bedehus rundt i distriktene. Jeg tror vi nå er kommet dithen at enhver bibeltro kristen innenfor den norske kirke for alvor bør vurdere å sende sin utmeldelse til sitt lokale kirkekontor.

I følge Fædrelandsvennen er det i Domkirken ingen av de 13 kandidatene som sier klart nei til inngåelse av homoekteskap i kirken. En kandidat ønsket ikke å svare, tre hadde ikke bestemt seg mens 9 sier ja. I Flekkerøy som fortiden er preget av stor uro sier fem av 13 nei, en har ikke  bestemt seg mens fire ikke vil svare. I Grim kirke som på 1970 tallet var preget av en stor vekkelse under sokneprest Trygve Nortvedt og residerende kapellan Magnus Nymann er det få spor igjen av vekkelsen. Her sier 6 av kandidatene ja, to sier nei, mens to ikke vil svare. I Hellemyr kirke er situasjonen blant de 8 kandidatene mer uklare. En sier ja, en sier tydelig nei, mens tre er usikre og to ikke vil svare. I Hånes kirke er situasjonen dyster. Blant 9 kandidater er det ingen som sier nei, fire svarer ja, mens 3 ikke har bestemt seg og to ønsker ikke å svare. I Lund kirke som i sammen med Domkirken utgjør de to store frafallsbastionene er bildet helsvart. Her sier 9 av 11 kandidater ja til homoekteskap i kirken, mens en ikke har bestemt seg og en ikke vil svare.  I Oddernes kirke er det tre nei , fire ja, to ubestemte og fire som ikke vil svare. I Randesund kirke sier fire nei, tre sier ja, en har ikke bestemt seg mens en ikke vil svare. I Torridal kirke sier to nei, en person ja, mens fire ikke har bestemt seg og fire vil ikke svare. I Tveit Kirke sier en av kandidatene nei, tre sier ja, fire har ikke bestemt seg mens en ikke ønsker å svare. I Voie kirke er tre av kandidatene for homoekteskap, en sier nei mens 4 ikke har bestemt seg. Der var det en som ikke vil svare. I Vågsbygd kirke er tilstanden helsvart, av 13 kandidater sier 8 ja til synden, en har ikke bestemt seg for å akseptere synden, mens fire ikke vil svare, i følge Fædrelandsvennen oppsiktsvekkende undersøkelse

Tid for fellesmøtebrudd

Samtidig er dette også en besøkelsestid for frikirkene rundt om i regionen som hittil har dyrket ett tett samarbeid i økumeniske fora som blant annet fellesmøtene som finner sted i domkirken. Frikirkene herunder Filadelfia, Salem, Betania, Misjonssambandet, baptistkirken og andre trossamfunn som ønsker å holde fast på Guds ord bør spørre seg om ikke tiden er inne til å avvikle fellesmøtesamarbeidet med den norske kirke. Kan man virkelig ha fellesskap i dyp bønn og invitere til frelse sammen med en kirke som nå så tydelig marker seg som en frafallskirke i ordets rette forstand? Dersom kirken begynner å med homovigsel er det jo ting ut fra Guds ord som ikke lenger kan forkynnes i slike sammenhenger. Man kan for eksempel ikke lenger forkynne ordene i 1 Kor 6,9 som sier: «Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Ta ikke feil! Verken de som lever i hor, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere eller menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette» fordi folkekirken som man har fellesmøter med velsigner det Bibelen klart og tydelig fordømmer. Vi er i en tid nå hvor det kommer til å koste å stå for Guds ord, og Fædrelandsvennens sak om at det er flertall for homovigseler blant dem som stiller til valg under menighetsrådsvalget forteller Gud Herren er i ferd med å fjerne lysestaken fra kirken. Den norske kirke har blitt et moderne Sardes,

«Og skriv til engelen for menigheten i Sardes: Dette sier han som har de syv Guds ånder og de syv stjerner: Jeg vet om dine gjerninger, at du har navn av at du lever, og du er død. Kom derfor i hu hvorledes du har lært og hørt, og ta vare på det og omvend dig! Dersom du da ikke våker, skal jeg komme som en tyv, og du skal ikke vite hvad stund jeg kommer over dig. Dog har du nogen få navn i Sardes som ikke har smittet sine klær, og de skal gå med mig i hvite klær; for de er det verd.» Mitt råd til de få i kirken som står for Guds ord er et klart og tydelig: «Gå ut av henne» «La fare la gå!» og mitt råd til de frimenigheter som har felleskristelig samarbeid med kirken vil bli dette: Bryt og skap et nytt fellesmøte-opplegg basert på bibelsk kristendom uten den norske kirke. Frafallskreftene er i ferd med å ta over den norske kirke.

Les også: Den Norske kirke råtner på rot