Fra Vårt Land: Ulf Ekman tar selvkritikk Ulf Ekman innrømmer at enkeltmennesker er blitt dårlig behandlet i Livets Ord, men tar ikke til seg all kritikk som er reist mot menigheten han ledet. «Til hver eneste person som har blitt feilbehandlet vil jeg si at det er jeg oppriktig lei meg for og jeg vil be om forlatelse», skriver Ulf Ekman, tidligere pastor og grunnlegger av menigheten Livets Ord. I fjor høst ga han ut boken Memoarer, I medvind och motvind, 1983-1994 på Livets Ords eget forlag. Dette er bind to av hans memoarer der pastoren forteller om de første ti årene i trosmenighetens til tider turbulente historie. 9. mars i år smalt nyheten om at Ekman, trosbevegelsens gallionsfigur i Norden de siste 30 årene, sammen med kona konverterer til Den katolske kirke. Ekman sier selv at det skal være «lengselen etter kristen enhet» som har ledet fram til den kontroversielle avgjørelse. Tilbake sitter tusenvis av forvirrede mennesker,» skriver avisen Vårt Land hvis artikkel kan leses i sin helhet kan lese her.
Imidlertid kommer Ekmans beklagelse mange år for sent og er liten trøst til dem som sitter igjen med tapet etter en av sine kjære som tok sine egne liv på grunn av den ekstreme læren som ble proklamert i Livets Ord på 1980 og tidlig på 1990 tallet. Fra vårt arkiv har vi hentet frem historien om den 31 år gamle politimannen Bengt Rasten som tok sitt eget liv etter bare to måneder på Ulf Ekmans beryktede bibelskole i Uppsala. En historie og skjebne som ikke må bli glemt.
I 10 år var Bengt Ràsten en av de mest populære politimennene i Nàcka. Han var godt likt både blant sine kollegaer og respektert blant innbyggerne i Nàcka. I august 1989 begynte han på Livets Ord sektens bibelskole i Uppsala. To måneder senere var han død. Den engang så glade og menneskekjære politimannen hadde tatt sitt eget liv. To måneder på bibelskolen til Ulf Ekman i Uppsala var nok til å knekke ham. «Læren til Livets Ord sekten drev min bror i døden,» hevdet hans bror Tommy Ràsten da.
Bengt Ràsten (31) hadde vært en troende hele livet. Men han hadde aldri vært noen innadvent grubler. Hans venner har beskrevet ham som en åpen, utadvent og psykisk stabil person. I motsetning til mange kristne som ikke vil utføre militærtjeneste, valgte Bengt å søke seg til den tøffeste og mest krevende tjenesten i det svenske forsvaret, – han ble marinejeger. Etter endt militærtjeneste tok han politiskolen og ble politimann. Et yrke som stiller svært sterke krav til menneskers psyke.
Carolas tidligere menighet
Hans religiøse tro hjalp ham i det harde og krevende arbeidet i politiet.
Bengt hadde et ualminnelig stort hjerte for mennesker i nød, og etter de lange skiftene ved Nacka politidistrikt, jobbet han frivillig som ekstravakt ved intensivovervåkingen ved Nacka sykehus.
Bengt som aldri hadde tilhørt noen organisert menighet eller forsamling begynte i 1988 å gå i Sødermalmskyrkan, som er Livets Ord pastor Ulf Ekmans brohode i Stockholm.
Dette er også den samme menighet som Carola Heggkvist tilhørte før hun ble medlem av Livets Ord sekten i Uppsala.
(Carola har nå brutt med den omstridte sekten)
«I denne menigheten fant Bengt den gleden og meningen han hadde søkt etter,» forteller hans bror Tommy. Men alt var ikke bare fryd og gammen i hans nye menighet.
Sødermalmskyrkan som er en del av den omstridte trosbevegelsen forkynte etter Bengts vurdering et alt for materialistisk budskap, men alt i alt syntes han at det positive veide tyngst.
Til Uppsala og Livets Ord for å dø
Høsten 1989 ble han opptatt på Livets Ords beryktede bibelskole i Uppsala. Der ble han blant annet kjent med pastor og «apostel» Ulf Ekman som også var en av hans lærere.
Bengt gikk på alle møtene ved Livets Ord og brukte betydelig med tid og penger på å lese den destruktive litteraturen som blir spredd av Livets Ord og trosbevegelsen.
Han tok også med seg hjem talekassetter med Ulf Ekman og andre kjente trosforkynnere. Etter hans tragiske død fant familien 36 kassettband der en tungetalene Ulf Ekman med hes røst hamrer inn sine budskap.
Mange av Ekmans budskap handlet om fiendene av «sannheten», det vil si, fiendene av Livets Ord bevegelsen. «Dere er soldater,» messer Ekman på et av opptakene; «Soldater er til for å drepe! – For å oppsøke og slakte fienden! – Men det finnes forrædere i blant oss, og i krig blir forrædere skutt! – En del av dere er forrædere, forrædere, forrædere!» skriker Ekman og fortsetter; «Forrædere blir skutt i krig, og vi er i krig!» brøler pastor Ekman i en av sine tolkninger av det kristne kjærlighetsbudskapet.
Djevelen griper inn!
Bengt begynte etter hvert og tenke. Plutselig fungerte ikke lenger tingene slik han var vant med, for på Livets Ord er Djevelen og demonene sentrale skikkelser. Disse er størrelser som er ute etter å innta sjelene til troende som er svake og mislykkede.» Strakkhans tro til, var han myndig å sterk nok til å holde Satan og hans demoner på avstand?» Alle de små motgangene som rammer alle mennesker ble tolket som et tegn på at Djevelen angrep, og når ting gikk galt ble det forstått som om Djevelen hadde greid å lure han. Og det verste av alt; Det var jo hans egen feil, for det stod det jo å lese i kursmateriellet til Bibelskolen hvor det heter: «Sykdom, motgang, skrøpelighet og svakhet tilhører ikke den nye skapningen. For Gud er det utenkelig at et Guds barn skal kunne være syk eller oppleve nød og fattigdom.» – heter det i trosbevegelsens mange og fargerike publikasjoner. Dessutten syndet Bengt gjennom å være urolig og bekymret, «for da åpnet han jo opp døren for Satan og hans demoner. -Når jeg snakker om mine svakheter og tvil hører demonene det liksom en prærieulv hører klynkingen til en skadet kanin,» skrev han angstfylt i sin dagbok.
Katten Simon overkjørt
Bengts katt, Simon hadde vært forsvunnet noen uker, og uken før selvmordet fant han den langs veien, overkjørt og død.
Bengt ble fortvilt og begynte å gruble over om dette kunne være Guds straff fordi han selv engang hadde kjørt over en katt. Noen dager senere stoppet bilen og Bengt kom tre timer for sent til jobben på sykehuset. Dette tolket han også som et tegn på at Satan nå hadde grepet tak i ham, og at Gud hadde overgitt ham. For på Livets Ord hadde han jo lært at de sanne kristne skulle slippe å ha motgang og nederlag i livet.
Ba hele natten
Natten til tirsdag den 17 september 1989 fikk han ikke sove. Han sykemeldte seg, og om ettermiddagen ringte han til en arbeidskamerat; «Menigheten kan ikke hjelpe meg lenger,» sa han, » men det blir vel bedre dersom jeg får sove i natt. Men Bengt fikk ikke sove. I stedet var han oppe hele natten og ba, gråt og ropte til Gud om hjelp.
Lå død i skogen 2 km fra Livets Ord
Neste morgen ville han ikke spise. «Hvordan er det med deg?» spurte moren urolig. «Det er svàrt det her,» svarte Bengt trøtt. Siden fortalte han at han skulle dra inn til Stockholm for å treffe en venn fra Sødermalmskyrkan. Men han dro aldri dit.
Dagen etter fant politiet bilen hans i et skogholt ikke langt fra Livets Ord, og utenfor døren til bilen lå Bengt. Død. Han ble 31 år gammel.
(Fra arkivet: Første gang publisert i Søkelys papirutgave 1990 og siden i juli 2007)
Relatert: Forsøkte å ta sitt eget liv
Å gi menigheten skylden for denne tragiske hendelsen, blir like dumt som å gi snekkerne av et hus skylden dersom huset brenner.
Her kan helt klart forkynnelsen til Ulf Ekman og Livets Ord klandres. På 1980 og tidlig på 1990 tallet var forkynnelsen svært militant og det ble lett med lys og lykter etter demoner eller «religiøse andemakter» som Ekman da kalte det. Sannheten er at Livets Ord kunne tilskrives en rekke selvmord/selvmordsforsøk blant mennesker som kom i befatning med det som da med rette ble omtalt som en sekt.
http://www.mamut.net/livifrihet/newsdet35.htm
http://ww2.lakartidningen.se/store/articlepdf/1/13747/LKT1006s376_378.pdf
Det var faktisk så ille at det ble opprettet hjelpesentre for avhoppere som samarbeidet tett med helsevesenet med å behandle Livets Ord medlemmer som led av «sekt-syke» http://www.fri-sverige.se/sida414.htm
Det var snakk om et 20-30 talls selvmord begått av Livets Ord medlemmer/avhoppere og organisasjoner ble opprettet for å hjelpe alle dem som tok skade av Ulf Ekmans forkynnelse og lederstil. Selvmordsforsøket til Peter Øhlen http://sokelys.com/peter.htm) viser bare hvor destruktivt dette var.
Du glemmer at tro er makt og ledere ala Ulf Ekman hadde enorm påvirkningskraft på enkelte medlemmer. De som fikk problemer med trosbevegelsen og Livets Ord var faktisk de som tok troen mest alvorlig. Når tingene ikke virket (og helbredelsen eller velstanden uteble) blåste de ikke lett av det hele og byttet forsamling, men man stod fast i tro på at forkynnelsen var Guds ord og at Ekman talte i Guds autoritet. Trosbevegelsens undervisning lærte oss at «vi har autoriteten i Jesu navn» og dersom du hadde sjekket ut «åpenbaringskunnskapen til Kenneth Hagin» solgt og lest på Livets Ord før bruddet mellom ham og Ekman hadde du kanskje forstått hva tingene dreide seg om. Vi er glade for at Livets Ord har gjennomgått endringer siden da, men vi savner en dypere og klarere beklagelse fra Ulf Ekman og Livets Ord over den skjebne de påførte mennesker under Livets Ords glansdager.