Ekteskapet posisjon ble allerede undergravet da kristenfolket aksepterte gjengifte

Det pågår nå en knallhard kamp internt i den norske kirke om hvorvidt man skal sy i sammen  en såkalt «vigselsliturgi» for mennesker som lever i det samfunnet kaller «likekjønnede ekteskap». Den konflikten som egentlig er en kamp om kirkens sjel har rast gjennom flere tiår og motstanderne av full kirkelig aksept av såkalte homofile og lesbiske ekteskap er nå i ferd med å bli færre og færre. På bare noen få tiår har synet på hva som er kristen seksualmoral gjennomgått store forandringer parallelt med at samfunnet er blitt mer og mer avkristnet. Det at de homofile nå er i ferd med å få gjennomslag for sitt synspunkt innenfor kirken er egentlig bare en konsekvens av de slag vi tapte for lenge siden. Realiteten er at både vårt samfunn, den norske kirke og også mange frikirken allerede for flere tiår siden bevisst valgte å vende det døve øre til hva Bibelen som er Guds Ord lærer om seksualetikk, ekteskap, sex før ekteskapet, samboerforhold og gjengifte. I denne vesle kommentaren vil vi forsøke å si litt om hva vi tror er den bakenforliggende årsaken til at den tradisjonelle kristne forståelsen av ekteskapet er på vikende front blant både lek og lærd i den norske kirke. (Bildet viser den religiøse artisten Ray Boltz sammen med sin mannlige kjæreste, som kjent stod Ray Boltz fram som homofil i 2008)

Den pågående homostriden blant prester i den norske kirke spisser seg nå til etter at presteforeningens sentralstyre gikk inn for at kirken skal utarbeide vigselsliturgi for homofile og lesbiske ekteskap. Vedtaket førte til en strøm av utmeldelser fra foreningen som nå mer og mer fremstår som en kamporganisasjon for avkristning av Norge. Et enstemmig representantskapsmøte ga på onsdag styret kritikk for den organisatoriske behandlingen av saken, men det ble ikke stilt spørsmål ved sentralstyrets beslutning. En av dem som nå forlater den kontroversielle kamporganisasjonen er tidligere biskop Olav Skjevesland som nå har meldt seg ut av presteforeningen i protest. I de siste månedene har det blitt rettet hardere og hardere angrep på kristne som velger å forbli tro mot Guds Ord og bud, og en av dem som nå ennå tydeligere har flagget sitt ståsted er forfatter, prest og heretiker Karsten Isach­sen som siden 1970 tallet ikke har lagt skjul på sin likegyldighet til Gud bud og bibelsk kristendom. Selv Hermon forlag har lenge, for Mammon’s skyld promotert og utgitt bøker som har gitt legitimitet til denne ubibelske vranglære. Selv om kirken fortsetter å terpe på at homosaken ikke er kirkesplittende er det ikke tvil om at denne saken avslører hvem i kirken som ønsker å ha respekt for Guds ord og Guds ånd.

Gradvis forfall

Helt siden tidlig på 1960 tallet har den kristne kirke (jeg taler her om kristenheten) gradvis blitt mer og mer løssluppen i forhold til den moral og etikk de tidligere tiders kristne stod for. Den gammeltestamentlige profeten Hosea som virket ca 720-750 år før Jesu fødsel viser i sine skrifter en skjematisk utvikling på hvordan synd og lovløshet tar over et samfunn. Den bibelteksten som tydelig demonstrerer det spesielle frafalls-mønsteret som alltid er lett gjenkjennelig når et samfunn eller organisasjon begynner sin prosess med å vende seg bort fra Gud, – er Hoseas kapittel 4. Den gammeltestamentlige profeten som virket omkring 730 år før Kristus introduserte sine budskap med at «dette er Herrens ord,» noe som igjen understreker at budskapet som følger er ord direkte fra den evige «Jeg er» Den første anklagen profeten slynget ut på vegne av Jahve, «var at sannhet, kjærlighet og gudskunnskap var blitt borte fra landet.» Med andre ord slås det her fast at Israel (Nordriket) har forlatt eller skjøvet til side det verdigrunnlag Jahve Gud hadde gitt sitt folk via loven. Sannhet, kjærlighet og gudskunnskapen var blitt borte fra Israel, – og på samme måte skyldes det moralske forfall som vi også ser blant troens folk, i de ulike trossamfunn og forsamlinger, at man har forlatt Sannheten og kunnskapen om Gud som har sin basis i de bibelske skrifter. Det tradisjonelle synet blant kristne på sex før ekteskapet var tradisjonelt et klart og tydelig nei, men dette har nå endret seg. Bare for få år siden ble samboerskap (det vil si at mann og kvinne levde sammen som ektepar før de var gift) fordømt av en forholdsvis samlet kristenhet. I dag er denne røsten stilnet. Et annet fenomen vi har sett har blomstre opp blant mange kristne, spesielt innenfor karismatiske kretser er at gjengifte er blitt mer og mer populært. Sentrale kristne lederskikkelser og forkynnere innenfor mange frie forsamlinger er gift, skilt og gjengiftet opp til både to og tre ganger. Selv om Jesu og Pauli ord klart og tydelig tegner et bilde av ekteskapet som en livslang pakt mellom mann og kvinne, har vi sett at sentrale kristne kjendisfigurer og forkynnere helt åpenbart bevist velger å neglisjere hva Bibelen har si om deres livsstil. Det faktum at såpass mange frikirkelige forkynnere, eldstebrødre og hyrder helt åpenbart har valgt å nytolke Jesu og Pauli ord omkring ekteskapet, og dermed har åpnet opp for at det er helt greit å skille seg for deretter å finne seg kone nummer to eller tre eller fire, er en synd som krever omvendelse. Jesus Kristus, Guds evige Sønn sa følgende om dette med gjengifte: «Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor.» (Matt.19,9) Foranledningen til dette tildels skarpe utsagnet som mange nå totalt neglisjerer var en dialog mellom Jesus og fariseerne: «Fariseerne kom da til ham for å friste ham, og de sa: Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin hustru av hvilken som helst grunn? Han svarte og sa: Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille. (Skilsmisse kan være en svært traumatisk opplevelse for barna som er den uskyldige tredjepart)  De sa til ham: Hvorfor har da Moses bestemt at en skulle gi hustruen skillsmissebrev og skille seg fra henne?  Han sa til dem: Fordi dere har så hårdt et hjerte, tillot Moses at dere skiller dere fra deres hustruer. Men fra begynnelsen av var det ikke slik.» Matt 19:3-8

Paulus som var en Herrens apostel var helt på linje med Jesus når han overfor Timoteus sa at: «Derfor må en tilsynsmann være uklanderlig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, dyktig til å lære andre,» (1.Tim, 3,2)  Det samme poenget gjentas i Tit.1,6 I prinsippet er mannen bunnet til sin ene hustru livet ut og motsatt: «For den gifte kvinne er ved loven bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. Derfor skal hun kalles en horkvinne dersom hun, mens mannen ennå lever, blir en annen manns hustru. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, og er ingen horkvinne om hun gifter seg med en annen mann.» For Paulus som skrev sine ord med apostolisk autoritet finnes det ikke noe «Ja, men her» En kvinne som skiller seg og gifter seg på nytt igjen blir av Paulus kalt en horkvinne og følgelig vil menn som hopper av sin hustru og finner seg nytt beite ut fra Paulus bli omtalt som «horkarler». Blant mange kristne har det vært argumentert for den uskyldige part, det vil si «den som blir forlatt» må få anledning til å gifte seg på nytt. Imidlertid holder verken Jesus eller Paulus denne muligheten åpen. Rent personlig kan jeg forstå at dette fortoner seg som hard kost for mange, og at man derfor forsøker å finne argumenter i Guds kjærlighet, tilgivelse eller nåden for å kunne gifte seg på nytt, men det er også disse argumentene homofile og lesbiske bruker for å presse frem kirkelig aksept av homofilt samliv eller «likekjønnede ekteskap.» Jeg ønsker ikke å nevne navn her, men det er åpenbart en rekke kristenkjendiser og frikirkelige lederfigurer som så avgjort behøver å ta et oppgjør med seg selv og egen sviktende moral. Hvordan kan man forvente at folk skal ha respekt dersom vi anvender bibeltekster mot «likekjønnede ekteskap» når man selv glatt hopper bukk over hva Guds Ord sier om gjengifte?

Jo flere de ble, dess mer syndet de mot meg

«De sverger og lyver, myrder og stjeler og driver hor. De farer fram med vold, og mord følger på mord.» Hoseas 4,2 Når prinsippet om at Guds Ord og bud er så nøye først trenger inn i samfunn og kirke besitter synden sin egen iboende kraft. Man går videre i synd eller fra «ille til verre» som man ofte sier. «Jo flere de ble, dess mer syndet de mot meg,» slo Hoseas fast på Herrens vegne. «Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død.,» skrev Jakob i sitt brev og dette forteller mye om syndens utvikling. Også i Salomos Ordspråk understrekes poenget: «Når de ugudelige blir mange, øker synden.» (Ordsp 29,16) og videre sier også Skriften at «Dersom den ugudelige får nåde, så lærer han ikke rettferdighet. I rettvishets land gjør han urett, og han ser ikke Herrens høyhet.» (Jes. 26,10) Det ytterst beklagelige i vår tid, er at vi har en rekke sentrale kristenkjendiser i viktige posisjoner innenfor den kristne kirke, som burde være rollemodeller og gode eksempler for hjorden som både er gift, skilt, gift på nytt igjen inntil flere ganger. Disse bør for alvor gå i seg selv og spørre hvor er troskapen til Herrens ord og bud?

Syndens konsekvens

All synd og ulydighet mot Guds ord vil før eller siden få en konsekvens. Paulus sa at den «lønn synden gir er døden,» (Rom 6,23)  og Hebreerbrevet følger opp med at «det er et menneskes lodd og engang dø og deretter dom» (Hebreerbrevet 9,27) Det kristne evangeliet er ikke et «billig nåde budskap» der det bare er å ta i mot Jesus og så er alt fikset for tid og evighet. Et sentralt punkt er også omvendelse! Til kvinnen som ble grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd (hor) spurte Jesus: «Da rettet Jesus seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg? Hun sa: Ingen, herre! Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!»  (Joh. 8,10-11) – Svært mange forkynnere hopper bukk over dette: «Gå bort og synd ikke mer!» Selvfølgelig understreker mange gjengifte forkynnere dette punktet når dette når det gjelder tyveri, homofil praksis, løgn eller annen synd, men det gjelder åpenbart ikke dem selv når det gjelder sitt eget ekteskap nummer to, tre eller fire! Dette blir i realiteten hykleri!

Når Guds tar bort sin velsignelse

Derfor skal landet visne, og alle som bor der, skal vansmekte, både markens dyr og himmelens fugler, ja, også havets fisker skal utryddes. Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg deg, så du ikke skal tjene meg som prest. Du glemte din Guds lov, derfor vil også jeg glemme dine barn.
. Deres ære vil jeg skifte om til skam.
Dommedagsprofetier og «negative budskap» som advarer om straffedom og Guds vrede er slett ikke populære budskap blant troens folk. Flere og flere mennesker, også kristne avviser helt tanken om at en god og kjærlig Gud i det hele tatt vil dømme eller straffe mennesker. «En god Gud er ikke slik,» er blant argumentene man ofte hører. Når dette blir tema er mange forkynnerne vage, unnvikende og fint lite tro mot det budskapet vi også er kalt til å proklamere. Joel Osteen er en av mange forkynnere som verken har klare eller bibelske svar. Den populære forkynneren som av mange blir omtalt som en «falsk profet» og vranglærer proklamerer åpent at han velger å fokusere på det positive. Derfor er han også tilbakeholden med forkynne et tydelig budskap. Den alltid smilende predikanten som leder USAs største forsamling blir av mange beskyldt for å være en sovepute-profet som gjør mennesker bekvemmelige med synden. «Ord som straff, dom og fortapelse finnes tydeligvis ikke i denne mannens vokabular,» sier kritikere. Profeten Hoseas som var en typisk domsprofet ville neppe ha funnet en plattform i Lakewood Church i Houston som er pastor Osteen’s hovedplattform. Svært mange av hans prekener blir formidlet til skarer av mennesker  via den lykkereligiøse tv kanalen «God TV» God TV var forøvrig den TV kanalen som gav den skandalebefengte Lakeland predikanten Todd Bentley en utvidet plattform.

«Skal derfra komme igjen for å dømme levende døde»

Troen på at Kristus en gang kommer tilbake både til frelse og dom er sentral i den kristne tro. Også den apostoliske trosbekjennelsen som ennå sies frem under møter og gudstjenester inneholder denne svært sentrale tanken. Nemlig at det kommer en dag da verden og menneskeheten skal stilles til ansvar for våre synder og gjerninger. Det kristne evangeliet som også er budskapet om Jesu forsonende frelsesverk på Golgata er det eneste budskapet som har makt til å frelse mennesker fra den konsekvens vår synd vil få. Paulus som understreket «at syndens lønn er døden,» sa også «at Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus.» Det evige livet i Kristus blir gitt ufortjent og av nåde ved tro, men et resultat av en levende tro er også en sann omvendelse: «Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet, for at husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn,» (Apgj . 3,19) -proklamerte apostelen Peter da han talte til massene som var stimet sammen etter at Herren Jesus hadde helbredet den lamme tiggeren i templet kort tid etter pinsedag. «Fatte et annet sinn og omvendelse» innebærer en radikal forandring av liv og levnet. Et møte med Kristus betyr med andre ord en ny livsstil, en ny måte å leve på hvor man søker å leve rett innenfor både Gud og mennesker. De ti Guds bud som vi møter i bibelens andre bok er en god rettesnor for en kristens vandring. Du skal ikke ha andre guder foruten meg, du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Hedre din far og mor, slå ikke ihjel, du skal ikke drive hor, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste og du skal ikke begjære din nestes hustru osv osv. (2.Mos 20,3-17)  Det å følge de 10 Guds bud er i den fornyede pakt på ingen måte grunnlaget for vår frelse. Siden vi alle er syndere, frelst av nåde ligger vår rettferdiggjørelse ikke i å holde budene, men i Jesu fullkomne verk på Golgata. Imidlertid er lydighet mot Guds bud og ord en del av vår helliggjørelse som kristne, -og viktig er det, for som Hebreerbrevet 12,14 sier «For uten helliggjørelse skal ingen se Herren.» Når mer eller mindre sentrale kristne ledere i åndelig arroganse forkaster Bibelens klare forkastelse av gjengifte, samboerskap, før-ekteskaplig sex eller homoseksuell praksis forteller dette om kristenledere på ville veier. Mange av vår tids ledere trenger et korreks, – en advarsel fra Herren, man trenger å lytte og ikke minst omvende seg dersom man lever i seksuelle synder som Bibelen omtaler som hor. Jeg kunne ha nevnt mange navn, men velger å avstå, dels fordi det er Den Hellige Ånds oppgave å overbevise om synd, rettferdighet og dom og dels av hensyn til den helt uskyldige part i det hele, nemlig barna, -som først fortviler over at mamma og pappa har skilt lag, så frustreres over hvor lett det var for mamma eller pappa og finne seg en ny, – tross løfter gitt om tro inntil døden.

Opprør mot Gud kan bringe timelig dom

Den hellige Gud har opp gjennom historien brakt straffedom over mennesker, byer og nasjoner en rekke ganger. Etter vannflommen  på Noahs tid dømte han Sodoma og Gomorrah med ild, han ødela Ninive den veldige by, og over Israel brakte han en rekke ganger timelig straffedom i form av tørke, hungersnød, krig og bortførelse til fremmede nasjoner. Historien om Daniel er fra en slik doms periode da Judea og Jerusalem falt for Babylons kong  Nebukadnesar i 587 før Kristus. Hosea-bokens profetier var primært doms-profetier rettet til Nordriket som falt for assyrerne i 722/721 før Kristus. Hans budskap var primært at Israel hadde falt fra Guds vei, de hadde forlatt gudskunnskap og sannhet, resultatet ble vold, drap, tyveri og hor og som konsekvens ville landet vansmekte. Med andre ord bar Hoseas ikke et spesielt lykkebudskap til det frafalne Nordriket: «Da Israel var ung, hadde jeg ham kjær. Fra Egypt kalte jeg min sønn. Jo mer de* kalte på dem, dess mer gikk de bort fra dem. De ofrer til Ba’alene og brenner røkelse for de utskårne bildene. Og det var da jeg som lærte Efra’im å gå og tok dem på mine armer. Men de skjønte ikke at jeg helbredet dem. Med menneskebånd drog jeg dem, med kjærlighetens rep. Jeg var for dem som de som letter åket over kjevene, og jeg gav ham føde.Han skal ikke vende tilbake til landet Egypt, men Assur skal være hans konge. For de ville ikke vende om. Sverdet skal fare om i hans byer og tilintetgjøre hans bommer og ete om seg – for deres onde råds skyld. For mitt folk henger fast ved sitt frafall fra meg. Selv om de kaller på Den Høyeste, vil han ikke reise dem opp.» (Hos 11:1-7)

Aktualitet i vår tid

De gammeltestamentlige profetenes advarsler som primært var rettet til sin samtidens Israel har så avgjort relevans også til vår tid. Selv om det rent teologisk kan være problematisk å overføre gammeltestamentlige profet-tekster til vår tid, kan vi som kristne ha stor nytte av å se hvordan Gud rent historisk handlet med nasjoner og folk som forlot Guds vei og bud: «Og alt som før er skrevet, det er skrevet til lærdom for oss, for at vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som Skriftene gir,» skrev Paulus i sitt brev til menigheten i Rom (15,4) Jesus selv brukte sin store tale om de siste tider til å advare om tegn som skulle bebude dom over Israel og nasjonene i tiden før Han skulle komme tilbake. Etter vannflommen gav Gud et løfte om at han aldri mer ville utslette alt liv på jorden ved hjelp av en vannflom, men bibelen understreker likevel at Gud vil anvende ild i forbindelse med sine straffedommer over en verden som har forkastet Ham. Sett i lys av det samlede profetiske vitnesbyrdet i Den Hellige Skrift er det ikke noe som taler i mot at Gud også i våre dager kan dømme nasjoner rent timelig, slik mange av vår tids profetiske vaktmenn har advart mot. I en årrekke har forskjellige Guds menn og kvinner advart blant annet USA om en kommende dom over nasjonen, og en av dem som varslet var den avdøde pastoren og vaktmannen David Wilkerson. En annen som ennå advarer er Jonathan Cahn som har skrevet boken «The Harbinger» som kan leses her. I følge Cahn er USA som nasjon i ferd med å komme under Guds dom og dette begrunner han med at dagens Amerika nå modnes frem mot dommen ved å gjøre akkurat de samme feil fortidens Israel begikk.