22 juli 2011 burde ha vært dagen da Norge vendte om til Gud med tårer og anger, men slik ble det aldri, fordi det norske folk er et hardnakket folk som velger å spytte Gud i ansiktet, samtidig som de forlanger og krever at Gud skal velsigne dem, på tross av at nasjonen lever i synd og opprør. Det hviler en tung og uoppgjort syndeskyld over nasjonen Norge og det norske folks onde gjerninger overfor barna i mors liv, overfor ekteskapets ukrenkelighet og overfor nasjonen Israel som er mitt eiendomsfolk som skal gjenopprettes i denne tid. Det norske folk skulle ha brukt 22 juli til å søke Gud om barmhjertighet, men i stedet for angrende hjerter og mennesker som søkte Gud, så vi den selvgode norske ånd som er et tegn på gjenstridighet og dom, manifestere seg i det norske samfunnet. Les videre →